Mannen ble kjørt til sykehus etter brannen og tilstanden hans ble karakterisert som kritisk. Han døde etter noen timer.

De pårørende er varslet, skriver NRK.

–⁠ Brann er alvorlig, og denne saken endte dessverre med et dødsfall, sier politiadvokat Tone Bysting i Oslo-politiet til NRK.

Brannalarmen gikk ved 8-tiden mandag. Det var både flammer og røyk på stedet, og flere personer ble evakuert.

Brannen skjedde i en omsorgsbolig tilknyttet Diakonhjemmet i Oslo, skriver TV 2.

Kildene opplyser dette til nyhetsbyrået AFP.

Søndag ble det kjent at Syrias president Bashar al-Assad hadde gått av og forlatt landet. Senere ble det meldt at han og deler av familien har fått asyl i Russland.

Det er uklart hva som nå kommer til å skje i Syria, men statsminister Mohammed al-Jalali har oppfordret til en fredelig maktovertakelse. Han sa også at han er rede til å samarbeide med de lederne som det syriske folk måtte velge.

(NTB)

Det er en uke siden siste møte mellom lagene. Da i Jordal Amfi, og kampen endte 5-2 i gjestenes favør. Siste scoringen i kampen kom i åpent mål. Det husker ingen i ettertiden. Det er bare 5-2 som gjelder.

Men altså, i rute? En billig seier 7-1 over Narvik torsdag aften i Jordal Amfi. Ett mål hver i hver av periodene 1 og 3, og hele fem i 2. periode. Etter 6-0 på tavla etter to periode og Vålerenga tok nesten kvelden. 3. periode ble en nødvendig transportetappe.

Mot noen av lagene langt nede i sumpa av tabellen skaper intet, og kampene bærer fort preg av et plikt-kjør. Sånn er det blitt. Narviks ene mål kom på straffe.

Mål er mål, og Vålerenga slipper inn selv der vi skulle holdt nullen. I 109 seriekamper har Fredrik «Freddan» Andersson ledet laget nå, og Vålerenga har holdt nullen i bare 4 kamper kan vår statistikk-guru Dolph Andersen fortelle oss. Det er ikke «Freddans» direkte feil.

Det er ingen taktikk som sier at man ikke skal hjelpe målvakten. Ikke en taktikk Fredrik Andersson tilsynelatende står for. Man overgir ikke målvakten til seg selv. Og man skal rydde bort skrotet fra foran mål så Breivold og Arnkværn har fri sikt.

Straffescoringen torsdag aften får nesten Arnkværn mene noe om. Straffe i ishockey er bingo. Vi har ikke tallene på dette, men statistikken er helt klart i målvaktenes favør.

Men vi slipper altså inn for mye mål. Uansett motstander. Snittet på innslupne mål er 2,26 per kamp, coach Andersson vil ha det ned til under 1,75.

Det er da vi vinner kamper mot lag som Storhamar. Vi må slutte å slippe inn mål.

DOH!

Dette er jo en løsning som har vært der siden man begynte med organisert idrett en gang i Inka-riket. Score mål, ikke slippe inn. Og som nevnt over her, slutt å pakke inn målvakten. Og Vålerenga må rive og slite i stykker og biter Petter Thorensens disiplinerte lag. Alle lag Petter Thoresen har trent har så og si vært meget stabilt disiplinerte.

Vålerenga også når han trente laget for en halv mannsalder siden sammen med Stig «Myggen» Johansen.

Ble litt sølvtøy da ja.

Lørdag må Vålerenga steppe opp. Didrik er suspendert, da må andre steppe opp og ta den fysiske jobben innenfor dommernes rammer. Vålerenga må male Storhamar i stykker. På lovlig vis.

Gjør laget det er seieren nærmere.

Ikke noe hadde vært bedre enn å (med latexhansker på) gni snørra til Storhamar-supportere rundt i fjeset deres. Vålerenga og Klanen har klart det før.

Og denne gangen er det ikke noen publikumsboikott.

Syng høyt dere som driver med slikt! Vi takker dere.

God natt, Vålerenga. Hvor hen du er...

Den største skuffelsen lørdag var at Storhamar flere ganger fikk spille powerplay i fem mot fem. Det sier mye, og det oppsummerer 5-2-tapet. Siste kom riktignok i åpen kasse, men det er ingen trøst. Med den luka Storhamar nå har, og de to hengekampene de sitter og ruger på så er nok løpet kjør for seriegullet.

Et trofé bare de som vinner det bryr seg om.

Sånn er det blitt. Sånn har det vel alltid vært?

Lørdag venter ny kampe mot Storhamar, denne gangen i siloen i Silovegen i Hamar. Vi er redd det kan bli stygge greier. Vi skal ikke spå utfallet eller spille på Oddsen, det går ofte helt gæærnt på alle måter. Det byr meg imot å spille mot eget lag.

Derfor har Oddsen og jeg skilt lag for lengst.

Over til tirsdag...

Bortemøte mot Lørenskog. For å gjøre en kort historie lang. Vi crashet på sofaen og våknet en gang utti 3. periode. Da var vi overbevist et øyeblikk om at vi lå under 4-1. Vi spilte jo i hvitt. Det tok noen trøtte sekunder før jeg oppdaget flausen.

Det endte 5-1 til karene i hvitt som nu mere spiller i blått hjemme, ikke hvitt.

Deilig å slå Lørenskog. Vi glemmer aldri.

I aften er det Narvik hjemme. I blått. Det bør være en enkel seier.

Sånn, da har jeg jinxa den. Det blir en lang dags ferd mot kveld.

God natt, Vålerenga. Hvor hen du er...

For sannheten er at det ligger beinhardt arbeid bak denne tilstanden vi nå befinner oss i. På isen selvfølgelig, trenere og spillere har tatt nye steg i jakten på Haralds pokal. På den administrative siden har man fått ansatt riktige folk i rett posisjon. Man har fått til dedikerte og engasjerte felter for de mest ihuga supporterne, og Klanen har vartet opp med TIFO-arrangementer.

Litt innslag fra andre arenaer har vi også fått i dette sofa-hjørnet. Det må til.

Og sist, men ikke minst har man tatt i bruk kubens potensiale som underholdningsformidler.

Alle gode krefter har lagt seg i selen og trukke i samme retning. Det er nytt i Vålerenga Ishockey.

Borte vekk er selgeren av «snake oil». Han som i fullt alvor stod å preket at Vålerenga skulle nå et snitt fra de fuktigste ønskedrømmer bare fordi man flyttet inn i den nye arenaen. Du vet hvem du er!

Vel, vi har kommet dit, men ikke på grunn av den ikke her navngitte sjarlatanen.

Nok om det.

Bygones. Nesten.

Vi glemmer aldri! Du føkka med en av «Overblikkets» store barndomshelter, Bjørn «Donald» Kolsrud, og det glemmer vi aldri.

Men nå kommer altså dragons fra siloen Hamar på besøk. Et Storhamar som har slitt litt med å dra publikum til siloen denne sesongen. Hardt traff det dem sa Klanen boikottet en kamp der oppe på grunn av differensierte billettpriser og fasilitetene Klanen/Vålerenga-supporterne ble tilbudt.

Festivaldasser som etter første persons bruk er like innbydende som den game søppelfyllinga på Grønmo. Nu mere golfbane. Det er mange av spillerne som relaxer med golf, og det ryktes av HCP-snittet er lavt. «Overblikket» kan ikke skryte av det.

Og apropos Hamar. Det er ikke et fjøs dette OL-Amfiet. Det er en silo. For det første ser den ut som en silo, for det andre ligger den i Silovegen. Da har vi satt det på plass.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bilde: Coach Fredrik Andersson (Copyright Dolph Andersen).

Sist uke tok vi et oppgjør med Facebooks pøl av irrasjonelle, ondskapsfulle og inkompetente meninger og ytringsformen av disse. Vi vet ikke om vi kan ta æren for det, men uken som fulgte har vi i Vålerengas grupper på Facebook vært usedvanlig ryddige.

Keep up the good work people! Det teller, det utgjør en forskjell. Både kollektivt som gruppe, og ovenfor de man utsetter for, la oss si kreative uttrykksformer.

Og til deg som ikke fikk billett til lørdag; det slippes uavhentede billetter kl. 09:00 fredag, og det jobbes med å få åpnet et ekstra stå-felt på toppen av amfiet. Det er lov å håpe. Men neste gang er du tidligere ute når de store kanonene kommer på besøk.

Og vil du fortsatt på kamp er det bare å legge seg i kø i soveposen foran PC-en torsdag kveld.

Hvis du ikke vil se kampen på TV 2 Play da. Det gir mer oversikt over det sportslige, med repriser og fugleperspektiv på bildene, men det er totalt blottet for innlevelse og stemning.

Det blir liksom ikke helt det samme å sitte alene i sofaen hjemme og synge gamle sanger om igjen.

«Overblikket» er, som i aften, plutselig tilbake på en skjerm nær deg. Inntil da:

God natt, Vålerenga. Hvor hen du er...

Når vi i «Overblikket»-redaksjonen skriver at Facebook krever det så sikter vi selvfølgelig ikke til den store allmuen, men til den lille pølen av snørr, gørr og gugge som dessverre er toneangivende for dette en gang så artige sosiale fellesskapet. Dere vet hvem dere er. Gå og grav dere ned før noen andre må bryte loven og gjøre det for dere!

For det første; Vålerenga tupper ikke trenere midt i sesongen. Det skjedde for noen sesonger siden, men det var en anormalitet, en bulk i universets uendelige tidslinje. Vålerenga har ingen tradisjon for å sparke trenere underveis i sesongen, og klubben skal så visst ikke begynne med det nå bare fordi noen feige rotter sitter og skriker og hytter med svette never bak tastaturene sine.

For det andre; Fredrik Andersson har faktisk fått til noe. At det ikke har blitt sølvtøy (enda) er ingen garanti for at det ikke blir det ganske snart. Akkurat nå ser det lyst ut. Serien er vakker med Vålerenga på topp. Ja visst har laget gått på et par små smeller, men det skjer alle lag i løpet av en lang og hard serie.

Vi har hatt trenere som har sittet langt lengre enn Fredrik Andersson uten å få til så forbanna mye over lang tid. Ingen nevnt, ingen glemt.

Så hvorfor denne fetisjen for å tuppe «Freddan» ut fortere enn Lyn(et) forsvant? Semifinale og finale er da ikke noe dårlig prestasjon på to år av et lag som på mange vis var et havari før han tok over? En klubb som knirka i alle ledd (ALLE!), og som sårt trengte å bli profesjonelle?

Vi vet ikke om det er samme Facebook-folkene som nå skal korsfeste Andersson som også trodde at det å flytte inn i nye Jordal Amfi var en garantist for evig verdensherredømme. Det er sannsynligvis en korrelasjon der...

Klubben har vært igjennom en rivende utvikling siste 2-3 sesongene, og har blitt forsterket i alle ledd. Tygg på den, f o r s t e r k e t. Den eneste forandring vi gråter over er avgangen til Frikk Juell og Simon Stolt Wang. Det er vi overbevist om var et langsiktig tap for klubben. Ikke fordi Anders Myrvold er en dott, det er han så visst ikke. Men Frikk som sportssjef og Don Simon som head honcho for U20-laget var virkelig i gang med noe stort.

Dette har Anders arvet, og er i ferd med å gjøre om til sitt nå. Og det er alltid et risikoprosjekt. Å være sportssjef. Men Anders står godt i det så langt. Et par bommerter som for lengst er glemt. Anders er på.

Det eneste vi ønsker mer av Anders er at han er ute med tungen sin og snakker mer om laget og byggingen av det. Hører du, Anders? Hører du oss, Kyrre?

Og debatten om Fredrik Andersson mulige av- og utgang tar vi etter påske.

«Overblikket» er, som i aften, plutselig tilbake på en skjerm nær deg. Inntil da:

God natt, Vålerenga. Hvor hen du er...